8. november 2024

Luftforsvaret bygger organisasjonens etiske kapital

Vi står i en verdikrise
I lys av det som skjer i verden får det å reflektere over våre verdier en alvorlig undertone. Generalmajor Folland påpeker at vi må ta inn over oss hvordan verdier etterleves i praksis. Under sjefs Luftforsvarets lederskapskonferanse 2023 var sjefen tydelig på at undertittelen fra ord til handling er viktig for hele organisasjonen. Han hadde instruert samtlige avdelinger til å innstille sine operasjoner den første dagen av konferansen og disse avdelingene fulgte oss online. Over 2000 stk fulgte konferansen. Selv satte han standarden på en forbilledlig måte da han i sitt åpningsforedrag åpenhjertig delte bakgrunnen for at han innførte helhetlig debriefing i Luftforsvaret. Generalen forteller følgende:
«Alarmen går i en søk- og redningsavdeling fra Forsvaret og redningshelikopteret «Sea King» kalles ut til en bilulykke. De gjør sitt beste, men bare en av de fire søsknene overlever. På vei tilbake fra sykehuset får de et nytt oppdrag: Søk etter en jente som er savnet på vidda. Været er perfekt med blå himmel og jenta er kledd i hvit t-skjorte og røde bukser. Dette skulle være et lett oppdrag. Etter flere timer med leting klarer de ikke å finne henne. Men et redningslag på bakken finner henne etter et kort søk. Hun forteller at helikopteret hadde flydd over henne minst 20 ganger. Seks profesjonelle operatører i helikopteret hadde ikke sett henne… «
Denne hendelsen førte til at han ble nysgjerrig på tematikken rundt det å snakke sammen (debriefe) mellom oppdragene for å kunne være 100 % klar til neste oppdrag.

«Vi må snakke om det»
Historien til Folland understreker at vi må ta grep for å skape og beholde den fokus og oppmerksomhet hans organisasjon trenger for å løse oppdragene sine. For å få til dette, så oppfordrer han oss til å «snakke sammen». Og vi skal sette av tid til det, sier han. Slik vi gjorde denne dagen. Vi skal sammen bygge den læringskulturen som vi ønsker. Refleksjon sammen med andre skal hjelpe oss med dette. Helhetlig Debrief skal være ett av verktøyene

Å bygge etisk kapital
Etikken er moralens teori. Etikken er den systematiske refleksjon om hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker. I motsetning til moral er etikk et fag, noe vi kan studere og lære gjennom bøker eller gå på kurs. Vi trenger etikken når vi står fast og lurer på hva som må gjøres. Da gir den oss et språk og noen prinsipper for å forklare hvilke beslutningshensyn som gjelder i situasjoner der vi trenger å stå opp for det vi tror på.

En organisasjon som ruster opp sine ansattes evne til å håndtere dilemmaer, bygger opp det vi kan kalle en etisk kapital. Den tilfører seg selv ressurser til å møte de etiske utfordringer som kommer. Denne satsningen må være forankret i organisasjonens identitet, i selvforståelsen hos dem som jobber der.

Fra ord til handling
Moral forstås som personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang med mennesker. Hver og en av oss har en personlig moral, våre individuelle oppfatninger om rett og galt. Denne moralen overlapper i stor grad med andres, slik at det etter hvert dannes grunnlag for en felles moral. Vi lærer moral gjennom oppveksten, gjennom våre forbilder. Moral dreier seg først og fremst om hva vi gjør, altså om handlingen. Når vi omtaler en handling som moralsk, betyr det at den stemmer overens med det som vi mener er rett eller riktig ut

Handlingene til ledere har vanligvis større påvirkning på antall mennesker enn individuelle handlinger.  Vi ser på ledere som rolle modeller. Derfor vil deres moralske feil og triumfer bli tillagt større vekt og volum enn de som ikke leder noen.  Rollemodellering handler om at du må gjøre som du selv sier. Dette spiller tilbake på din moral og din evne til å vise integritet og være tydelig på egne verdier. 

Unge forbilder med gode verdier
Aristoteles påpekte hvor avhengig hver og en av oss er av å ha gode moralske forbilder og oppdragere.  Det er gjennom å etterape ærlige mennesker at vi selv blir ærlige. Aristoteles skildrer mennesket som et skjørt vesen når det gjelder moralsk utvikling. For i lederskapet ser vi moralen forstørret. Det er derfor viktig Forsvaret lar har dyktige unge ledere som stå frem for å dele av sine erfaringer slik de gjorde på denne konferansen. og etter å ha lyttet til disse er mitt tro på at vi har gode verdier i Luftforsvaret.

Det er ikke tilstrekkelig å bare ha en idé om hvilke verdier som er viktige i en lederrolle. Verdier må springe fra dine egne overbevisninger og være noe du kan praktisere både i medgang og motgang. Du leder i tråd med dine verdier, bevisst eller ubevisst, men du kan øke din egen bevissthet om hvilke verdier du ønsker å prege ditt lederskap med. Dine verdier vil forme ditt lederskap. Derfor er det viktig å kjenne og forstå de verdiene du setter høyt, og hvordan de påvirker din lederstil når de blir utfordret. Som leder har du muligheten til å ta initiativ gjennom din posisjon, og prioritere arbeidet med å øke bevisstheten om verdier i organisasjonen Store tenkere om lederskap, fra de greske oldtidsfilosofene Homer, Platon og Aristoteles til mer moderne tenkere som Philip Selznick, Bernard Bass og Gary Yukl, har alle understreket viktigheten av verdier for lederskap. Dette skyldes at verdier er alltid til stede og har stor innvirkning på holdninger og handlinger, både positivt og negativt.

Om-sorgsledelse
Professor Paul Otto Brunstad minnet oss om at vi må koble sammen det som skjer på bakkenivå med ordene fra ledelsen. Han advarte mot ord som kommer ovenfra som ikke er koblet til realiteten eller handlinger nedenfra som ikke er koblet til uttalte verdier. Brunstad ba oss om å drive med verdibasert ledelse som en form for ledelse om sorg. Der sorgen over det som skjer i Ukraina, lidelsene på Gaza og andre steder i verden blir med inn i vår måte å drive ledelse på. «Vi må se sorgen i den andres blikk og gjenkjenne den i vårt eget liv… Når ord og jord møtes med omsorg, skapes tillit, trygghet og respekt… Omsorgsledelse for verden og for våre medmennesker. «

Å trene på etisk refleksjon
Jeg håper Luftforsvaret (og Forsvaret) fortsetter å trene på etisk refleksjon. Skal vi utvikle vår praktiske klokskap som organisasjon må vi tilegne oss ny kunnskap, reflektere over egne erfaringer og gjøre den nødvendige endringene i vår daglige moralske praksis. Vi trenger å drive systematisk menneskelig utvikling. Gjennom å systematisere samtalene og tematikken slik Luftforsvaret gjorde under denne konferansen skapes en fruktbar læring og utviklingsarena. Den etiske refleksjonen er en kontinuerlig prosess.
Den tyske filosofen Hegel sa at i den gode staten anerkjennes vi gjennom at idealer fremheves og etterleves. Det er viktig å ta standpunkt til hvilke idealer og verdier du kan stå inne for. For å bruke Hans Skjervheims ord; «Ta standpunkt til om du er deltaker er tilskuer i tilværelsen». Situasjonen i deler av verden er kompleks og følelsesladet og de etiske vurderingene varierer betydelig utifra perspektiv og posisjon.

Jeg avslutter innlegget med å vise til et sitat fra Oberst Granhagens (1954-2019) artikkel etter han kom tilbake fra Bosnia-Herzegovina i 1996:
«Til syvende og sist blir det «etiske valg» da et spørsmål om hva man føler man kan stå for som menneske.»
Oberst Kjell Granhagen (1998)

2 tanker om “Luftforsvaret bygger organisasjonens etiske kapital

  1. Godt skrevet og reflektert som alltid. Og Folland er avhengig av at den enkelte følger opp fra ord til handling.

    Trygve

  2. Som vanlig en fin artikkel, som inviterer til nettopp refleksjon! Eller som i dette tilfellet: Refleksjon rundt refleksjon. Senest i går var jeg deltaker (tredjeparts observatør for å oppdatere meg selv på status) i et arbeidsgruppemøte mellom en kunde og en leverandør, hvor deltakerne ved møtets slutt hadde fått beskjed om å (i fellesskap) kort svare på et par spørsmål som inviterte til refleksjon rundt møtets effektivitet.

    Det var åpenbart at de ikke helt så poenget med denne øvelsen. Som en slags representant for prosjektledelsen ble jeg spurt om dette var et stort tema på «toppnivå». Mitt korte svar var at dette ikke var for toppledernes skyld, men for møtedeltakernes egen; at man lett blir fanget opp i og revet med av aktiviteter; at det kan være fornuftig og lærerikt å stoppe opp og reflektere litt over ikke bare HVA man gjør, men også HVORDAN. Kanskje man lærer noe?

    Det ble stille noen sekunder, så ble deltakerne fort enige om å gi møtet en firer på en skal fra en til fem («som vi pleier»).

    Min refleksjon: Det er fint å få utdelt verktøy, men det går ikke av seg selv, jf. eksempelvis ADKAR (https://www.prosci.com/methodology/adkar). Skal ta en prat med prosjektledelsen om akkurat det i løpet nærmeste fremtid. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *