5.mars 1986.

En militær øvelse i Vassdalen ved Narvik endte i katastrofe. Et snøskred tok livet av seksten soldater.
Noen datoer blir stående i organisasjoners hukommelse. Ikke bare fordi det som skjedde var dramatisk, men fordi hendelsen etterlater spørsmål som ikke forsvinner.
Vassdalulykken er en slik hendelse.
Organisasjoner lærer av erfaring, men noen ganger er erfaringen kostbar.
Etter Vassdalen ble mye endret i Forsvaret. Hendelsen bidro til en bredere refleksjon om ledelse, ansvar og læring.
På den måten bidro ulykken også til læring. Det finnes en ubehagelig side ved organisatorisk læring: den skjer ofte først når noe allerede har gått galt.
For at organisasjoner skal lære av slike hendelser, må det også være rom for å erkjenne feil.
I Luftforsvaret snakker vi ofte om Just Culture; en kultur som bygger på en forståelse av at også kompetente mennesker kan gjøre feil, og at slike feil må kunne diskuteres åpent for at organisasjoner skal lære
Etterpåklokskap er ofte dyr klokskap
Når jeg reflekterer tilbake på denne og lignende hendelser, fremstår signalene ofte tydeligere enn de gjorde i øyeblikket.
Vi ser hva som burde vært oppdaget.
Hva som burde vært vurdert annerledes.
Hva som kunne vært gjort.
Men ledelse utøves sjelden i etterpåklokskap.
Den utøves i usikkerhet.
Beslutninger tas med begrenset informasjon. Risiko må vurderes under tidspress. Oppdrag skal løses samtidig som sikkerheten skal ivaretas. Dette gjelder ikke bare i militære operasjoner. Det gjelder i organisasjoner generelt.
Ledelse og ansvar
Når hendelser som Vassdalulykken fortsatt markeres i Forsvaret, handler det først og fremst om å minnes de som mistet livet.
Men slike hendelser gjør også noe mer med oss.
De minner oss om at ledelse aldri bare handler om oppdrag og resultater. Den handler også om ansvaret for menneskene vi leder.
Derfor er det viktig at slike hendelser ikke bare blir historie. Slike hendelser må også få lov til å være en del av vår refleksjon.
Oppmerksomhet som lederferdighet
I møte med ledere vender jeg ofte tilbake til dette spørsmålet:
Hva er det vi legger merke til?
Oppmerksomhet er kanskje den mest undervurderte lederferdigheten vi har.
Hva registrerer vi i situasjonen? Hvilke signaler tolker vi? Hva overser vi fordi oppmerksomheten vår allerede er opptatt av noe annet?
I komplekse situasjoner er det sjelden mangel på informasjon. Ofte er utfordringen hvordan vi oppfatter og tolker den.
Derfor handler ledelse ikke bare om beslutninger. Den handler også om oppmerksomhet.
Et ubehagelig spørsmål
Når vi ser tilbake på ulykken i Vassdalen førti år senere, er det lett å stille spørsmålet:
Hva gikk galt?
Men kanskje finnes det et mer ubehagelig spørsmål.
Var det noe vi hadde sluttet å undre oss over?
For alvorlige hendelser oppstår sjelden fordi mennesker ønsker å gjøre noe galt.
De oppstår ofte fordi noe gradvis slutter å vekke vår oppmerksomhet.
